Postgirobygget - Tiedemanns Kafe Lyrics

På tiedemanns kafé ved et hjørnebord sitter det en ganske gammel mann og leter etter fine ord han har så lyst til å prate med fruen som sitter ved nabobordet han tar av seg luen Og lener seg frem og spør kan jeg spandere en kaffe eller tre og kanskje vi etterpå kan konversere det hadde vært koselig det på tiedemanns kafé Hun smiler og sier ja han tror nok hun ble litt glad så sitter de og prater om alt og ingenting de har begge en enkering de lurer på hvor det ble av ungdomstiden de husker den godt men det virker så lenge siden Den tiden da tiden var helt uten rynker og veien gjerne tusen mil den tiden uten tanke for når skipene synker for lenge siden De ser på hverandre og vet det kan skje for alle har vert på tiedemanns kafé De tar hverandres hender og vandrer ut i skumringen livet går videre mot himmelen en lampe lyser over inngangen til tiedemanns kafé tiedemanns kafé tiedemanns kafé Postgirobygget Lyrics Tiedemanns Kafe Lyrics